http://fbc.binghamton.edu/commentr.htm
Commentary No. 201, Jan. 15, 2007
Etiopia rir
tigeren
Etiopia må trekke seg ut av
Somalia, skriver Immanuel Wallerstein.
Etiopias statsminister Meles
Zenawi må ha studert den enorme suksessen for USAs forkjøpsinvasjon av Irak og
Israels nylige innfall i Libanon. Han har opplagt til hensikt å etterlikne dem.
Hans argumenter er nøyaktig like dem som ble levert av George W. Bush og Ehud
Olmert. Vi må angripe våre naboer for å hindre islamske terrorister fra å føre
jihad og angripe oss.
I hvert tilfelle var okkupantene sikre på sin militære overlegenhet og
at flertallet i befolkningen ville hylle angriperne som frigjørere. Zenawi
hevder at han deltar i USAs verdensomspennende kamp mot terrorisme. Og ja, USA
har ikke bare tilbudt etterretningsstøtte, men har også sendt både flyvåpenet
og spesialtropper for å hjelpe etiopierne. Men hver situasjon er forskjellig.
Vi må se litt nærmere på den nyere historien til det som kalles Afrikas Horn,
et område der land med letthet har byttet geopolitisk side de siste 40 årene.
Gjennom første halvdel av 1900-tallet var Etiopia et symbol på
afrikansk motstand mot europeisk imperialisme. Etiopierne beseiret de
italienske kolonitroppene ved Adowa i 1896, og landet forble uavhengig. Da
Italia forsøkte seg igjen i 1935, dro keiser Haile Selassie til Folkeforbundet
og talte for kollektiv sikkerhet mot invasjonen. Etiopia ble da symbolet for
Afrika i hele den svarte verden. Flaggets farger ble Afrikas farger. Og ved
slutten av den andre verdenskrig var Etiopias selvstendighet gjenopprettet.
Under den vanskelige tilblivelsen av Organisasjonen for afrikansk enhet
(OAU) i 1963, brukte Haile Selassie sin prestisje til å spille en nøkkelrolle
som mekler mellom forskjellige afrikanske stater. OAU etablerte sitt
hovedkvarter i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Selv om Etiopia spilte en
symbolsk rolle for Afrika, hadde landet også en undertrykkende og aristokratisk
statsform. Da sulten herjet landet på 1970-tallet, kom intern misnøye raskt til
overflaten. I 1974 ledet hæroffiseren Mengistu Haile Mariam en revolusjon mot
det «føydale» kongedømmet og etablerte et militærstyre som raskt erklærte seg
marxist-leninistisk.
Før Mengistu hadde forholdet mellom USA og Etiopia vært varmt. Etiopias
nabo Somalia hadde anstrengte forbindelser til USA. Det hadde også et
militærstyre under Siad Barre. Likevel kalte det seg «vitenskapelig
sosialistisk», hadde ganske tette forbindelser til Sovjet og tilbød
sovjetrusserne en flåtebase. Etter kuppet i 1974, da Mengistu erklærte styret
for marxist-leninistisk, dumpet Sovjet Somalia og omfavnet det større og
viktigere Etiopia. I sin tur omfavnet USA Somalia, og tok over flåtebasen.
For å forstå hva som siden hendte, er det behov for å vite noe om
etniske forhold i de to landene. Etiopia er et gammelt kristent kongedømme,
dominert av Amhara-aristokrater. I tillegg er det en annen stor kristen gruppe,
Tigre, som snakker et annet språk. Det er også to andre ganske store grupper i
landet - Oromoene (halvparten av dem er muslimer) og de muslimske somalierne. I
tillegg absorberte Etiopia på slutten av andre verdenskrig den italienske
kystkolonien Eritrea. Under Haile Selassie var det bare amerikanerne som telte,
og Eritrea kjempet sin frigjøringskrig. Uten Eritrea er Etiopia uten forbindelser
til havet.
Somalia var helt annerledes. Det har vært to kolonier, Italiensk
Somaliland og Britisk Somaliland. Somaliland ble uavhengig i 1960 i kjølvannet
av likvidasjonen av det italienske koloniveldet, og Britisk Somaliland ble lagt
til. På 1960-tallet, da etniske konflikter begynte å herje mange afrikanske
land, var den vanlige oppfatningen at det eneste landet som aldri ville få en
etnisk konflikt var Somalia, fordi nesten alle i landet var etniske somaliere,
snakket somali og var muslimer.
Folket i begge landet led under sine respektive diktaturer. Og da den
kalde krigen sluttet, kunne ingen av regimene overleve. Både Mengistu og Barre
ble styrtet i 1991.
Det som erstattet Mengistu var Tigres frigjøringsbevegelse, som
opprinnelige snakket et «maoistisk», nasjonalistisk språk. For å skille seg fra
Mengistu-regimet, aksepterte det Eritreas uavhengighet, bare for å angre på det
senere. Kristen (om ikke Amhara) dominans ble snart hovedtemaet for det nye
styret. Oromo- og Somali-oppstander fulgte. Menneskerettighetsaktivister
oppfatter ikke Zenawis regime som så mye bedre enn Mengistus.
I Somalia falt den «perfekte» etniske staten sammen etter hvert som
somalierne gikk i strupen på hverandre i maktkampen. Etter 1991 begynte USA å
omfavne den nye etiopiske lederen, Meles Zenawi, som hadde forlatt sin
«maoisme» helt og holdent. Somalia var etterlatt i kulden. Da USA sendte
tropper i en «humanitær» aksjon for å slå ned opptøyer, fikk USA den brutale
medfarten som vi nå kaller «Blackhawk down», og Washington sendte hjem
styrkene. En lang, mangesidig borgerkrig fortsatte. I 2006 tok en gruppe kalt
Unionen av islamske domstoler (UIC) over hovedstaden Mogadishu. og kastet ut de
føydale klanlederne og gjennopprettet relativ fred for første gang på mer enn
et tiår.
USA så UIC som en tro kopi av Taliban, alliert med al-Qa'ida. Det samme
gjorde Zenawi. Så Etiopia bestemte seg for invasjon, kaste ut UIC og pumpe opp
den maktløse sentralregjeringen som hadde eksistert på papiret siden 2004, men
uten å ha vært i stand til å etablere seg i hovedstaden. Så var vi i gang
igjen. Selvfølgelig har Etiopia (med USA) vunnet første runde. UIC har forlatt
Mogadishu. Men somalierne tar ikke mot etioperne som frigjørere. Klanlederne
bekjemper hverandre igjen, og Mogadishu er igjen i opprør. Det etiopiske
regimet møter problemer ikke bare i Somalia, men i økende grad også hjemme.
Akkurat som Israel måtte trekke seg ut av Libanon og USA vil måtte
gjøre det i Irak, vil Etiopia måtte trekke seg ut av Somalia. Situasjonen i
Somalia har ikke blitt forbedret som følge av forkjøpsangrepet. Forkjøpsangrep
er alltid en potensiell bomerang, enten man vinner overveldende eller taper
stygt.
Immanuel Wallerstein,
Omsett av Gunnar Danielsen
[Copyright by Immanuel Wallerstein, distributed
by Agence Global. For rights and permissions, including translations and
posting to non-commercial sites, and contact: rights@agenceglobal.com,
1.336.686.9002 or 1.336.286.6606. Permission is granted to download, forward
electronically, or e-mail to others, provided the essay remains intact and the
copyright note is displayed. To contact author, write: immanuel.wallerstein@yale.edu.
Disse
kommentarene, publisert to ganger i måneden, er ment å være refleksjoner rundt
den samtidige verdenssituasjonen, sett, ikke ut fra dagsaktuelle overskrifter
men de lange linjer.
_____
Email this Commentary to a colleague
______________________________________________
Go to List of Commentaries